Seksdagersløp er «a different beast» innen utholdenhetsidrett. Gjennom seks hele døgn skal kroppen opprettholde bevegelse, energitilførsel og kognitiv funksjon
samtidig som søvnmangel, fysisk belastning og redusert appetitt gradvis påvirker prestasjonsevnen.

Under Viadal Ultra Six Days tilbakela jeg totalt 680,668 km, noe som resulterte i nynorsk rekord på seksdagersløp. Selv om jeg på forhånd hadde som klart mål
å ta den norske rekorden, visste jeg at jeg beveget meg inn i et nytt og ukjent territorium. Jeghadde erfaring fra lange ultraløp og 24-timersløp, men seks dager
sammenhengende løping stilte helt andre krav til både kropp, hode og mage.

Ernæringsplanen før start

Ernæringsplanen ble skissert med utgangspunkt i erfaringer fra 24-timersløp og lange ultraløp som Oslo Bergen Trail og Marathon des Sables Legendary.
Hovedmålet var å opprettholde et så høyt og stabilt energiinntak som mulig gjennom hele konkurransen, samtidig som risikoen for mageproblemer, kvalme
og palate fatigue (smakstretthet) skulle reduseres.

I motsetning til 24-timersløp, der jeg alltid har en veldig detaljert plan for næringsinntak per time, laget jeg nå heller en grov plan med ønsket karbohydratinntak
per time, samt en liste over tilgjengelige kilder. I tillegg ville jeg sikre væske- og elektrolyttinntak, og få i meg minst tre gode måltider med fast føde hver dag.

Planen var:

• 40-60 g karbohydrater per time på dag- og kveldstid
• Pause fra energidrikke i nattetimene for å redusere risikoen for kvalme
• Proteininntak hovedsakelig via måltider med fast føde til frokost, lunsj og middag
• Alltid salttablett i væsken når jeg ikke drakk Tailwind

Videre hadde jeg en oversikt over hvilke matvarer som var tilgjengelige, og hvilke alternativer som kunne tilbys dersom appetitten endret seg. Jeg var heldig å ha
egen support i min samboer Jørgen Wilthil, som sto parat i seks døgn for å piske meg avgårde og få i meg nok næring.

Hvordan planen fungerte de første døgnene

De første 24-48 timene var perioden hvor det faktiske inntaket samsvarte best med planen. Appetitten var god, fordøyelsen fungerte normalt, og det var relativt
enkelt å følge planen.

De første dagene var det skikkelig varmt, med stekende sol gjennom store deler av dagen. Det gikk derfor unna med Tailwind og store mengder isbiter i flaskene.
Jeg hadde sikret meg et variert utvalg av smaker, og favorittene Naked, Mandarin, Lemon, Raspberry og Matcha sto klare. Variantene med koffein ble brukt
strategisk på natt, formiddag og ellers når trøttheten kom sigende.

Karbohydratinntaket kom hovedsakelig fra Tailwind Endurance, gels og chews fra 226ERS, smoothies og frukt, mens protein ble dekket gjennom de to varme
måltidene og frokost som vi fikk servert av løpsarrangøren. Kudos til Viadal Ultra for å tilby topp plantebasert mat!

Avvik mellom planlagt og faktisk inntak

Etter hvert som løpet utviklet seg, ble det stadig større forskjeller mellom planen og det som var mulig å gjennomføre i praksis. Den største utfordringen var ikke
mangel på tilgang til mat, men redusert lyst til å spise og lengre perioder med kvalme. Økende søvnmangel og en irriterende betennelse i akilles hjalp nok ikke på.

Til tross for stadige forsøk på å sove, fikk jeg ikke dette til før på fjerde døgnet. Totalt sov jeg i underkant av to timer, fordelt på fire korte økter gjennom hele
konkurransen. Til tross for manglende søvn, fikk jeg inn hvile, eller forsøk på hvile, hver kveld og natt, samt i tilknytning til lunsj- og middagsmåltidene.

Det oppstod et behov for stor fleksibilitet når det kom til næringsinntak, og behov for å sikre karbohydratinntak gjennom å blande Tailwind Naked med iste,
smoothie og lignende. Jeg gleder meg til den dagen Tailwind kommer med iste-smak!

Potetmos ble en suksess i nattetimene, når jeg var trøtt, kvalm og ikke orket tanken på noe søtt. Når potetmosen fikk satt seg i magen, og kvalmen avtok, smakte det
plutselig med Tailwind Matcha igjen. Jeg er glad jeg hadde et variert utvalg av 226ERS-gels tilgjengelig, slik at jeg kunne ta én gel og være sikret nok karbohydrater
i en hel time, selv om jeg bare drakk vann.

Denne vekslingen mellom søte og salte smaker viste seg å være avgjørende. Det som virket helt uaktuelt én time, kunne være akkurat det kroppen ønsket neste time.
Evnen til å tilpasse seg disse svingningene ble minst like viktig som den opprinnelige planen.

Variasjon er nok nøkkelen til å få i seg nok næring på et så langt løp.

Selv om det totale energiinntaket ble litt lavere enn planlagt, var avviket mindre enn fryktet. Dette skyldtes i stor grad at support stadig tilpasset tilbudet av mat og
drikke til de behovene og preferansene som oppstod underveis.

Hva fungerte best?

Tre forhold peker seg særlig ut.

For det første fungerte den grove planleggingen i forkant godt. Planen ga et nødvendig utgangspunkt for beslutningene som måtte tas underveis.

For det andre var tilgangen på mange ulike matvarer avgjørende. Når appetitten endret seg, fantes det alltid alternativer.

For det tredje var det uvurderlig å ha support tilgjengelig hele tiden. Muligheten til å få mat og drikke tilpasset behovene der og da gjorde det lettere å opprettholde
næringsinntaket gjennom hele konkurransen.

Hva ville jeg gjort annerledes?

Løpet viste at en ernæringsplan for seks døgn må være mer fleksibel enn en plan for kortere ultraløp. I eventuelle fremtidige seksdagersløp (for ja, jeg vil selvfølgelig gjøre
dette igjen!) vil jeg derfor:

• planlegge flere alternativer fra start
• legge større vekt på forventet smakstretthet
• ha enda flere alternativer for energitett mat i siste halvdel av løpet

Norsk rekord

Seksdagersløpet resulterte i ny norsk rekord med 680 kilometer. Selv om det var noen forskjeller mellom planlagt og faktisk næringsinntak underveis, fungerte den
overordnede ernæringsstrategien godt nok til å støtte en prestasjon på rekordnivå.

Kanskje var den viktigste lærdommen nettopp at suksess i et seksdagersløp ikkehandler om å følge planen perfekt, men om å ha en plan som er robust nok til å tåle
endringer underveis. Etter seks døgn, 680 kilometer og en ny norsk rekord sitter jeg igjen med én klar konklusjon: variasjon, fleksibilitet og evnen til å fortsette å få i
seg energi når alt stritter imot, er minst like viktig som de opprinnelige tallene i ernæringsplanen   .